Joeyline Tannous – Illustrator of the Year 2026

Juryens motivasjon

"Joeyline Tannous tildeles prisen for sine intime og karakterfulle skildringer av hverdagslivet. Gjennom uttrykksfulle farger, kjente motiver og en stille, selvsikker komposisjonssans forvandler hun hverdagslige scener til verk som føles personlige, levende og umiddelbart engasjerende. Juryen lot seg begeistre av varmen i hennes visuelle historiefortelling og evnen hennes til å bringe letthet, nærvær og emosjonell resonans til det hverdagslige."

Etter å ha vunnet Illustrator of the Year, sier Joeyline:

"Det betyr så mye bare å kunne være blant de nominerte, for ikke å snakke om å vinne kategorien jeg var i. Det ga meg den bekreftelsen jeg trengte – at ja, jeg er en kunstner, og jeg kan dele kunsten min. Det viste meg at det å ha mot til å vise meg frem, til å prøve, kan føre til utrolige resultater. Jeg trengte et tegn for å bevise for meg selv at dette er noe jeg kan gjøre, som jeg kan ta på alvor, og universet svarte tidobbelt.

Om Joeylines arbeid:

Joeyline vokste opp i et kreativt hjem, moren hennes er interiørarkitekt og designer. "Som barn trodde jeg alltid at jobben hennes bare var å tegne hele tiden, noe som hørtes ut som den kuleste jobben noensinne." Joeyline studerte arkitektur og snek seg inn på så mange tegnetimer som mulig før hun ble ferdig utdannet. "Skissetegning ble mitt primære medium for å formidle arbeidet mitt, konsepter og tankeprosesser som arkitekt, og senere som byplanlegger."

Illustrasjonene hennes dreier seg ofte om mat og måltider. "Mat bringer mennesker sammen, enten det er på kafeer eller i noens kjøkken, og det kan alltid invitere til samtale. Det er en slags nytenkning eller sammensmeltning av klassisk stilleben med moderne Instagram-matbilder som bruker akkurat nok perspektiv til å gi mening, men ikke nok dimensjon til å ta seg selv for seriøst."

Om sine prisvinnende verk sier hun: "Målet var ikke å lage en hyperrealistisk versjon, men heller noe litt tegneserieaktig med tydelig definerte kanter, noe som i virkeligheten ga meg mer frihet til å eksperimentere med fargeblokking og la ufullkommenhetene tre frem. Jeg vil at det skal se litt håndlaget ut og gi det karakter. Jeg ville også forsikre meg om at de fleste fargene forblir lyse og lekne."